Uke 25

Lengde: ca 34 cm
Vekt: ca 700 gr
Sjanse for å overleve hvis født nå: ca 60%

For 16 år siden lå jeg på sykehuset i ca 11 uker før Christian Brage ble født. Han kom i uke 28, men overlevde ikke, bla. fordi jeg hadde hatt fostervannslekasje påvist siden uke 17-18. Så hans sjanser var små uansett.

Den gang var den magiske grensen for å redde barnet uke 25. I dag er det altså 23 uker. Føler likevel det er en spesiell dag i dag. Husker hvor spesiellt det var den gangen å nå denne uken. Ble fløyet til riksen dengang. Nå blir jeg her så lenge det ser stabilt ut, men ved fare for fødsel som ikke kan stoppes, sendes jeg riksen. Derfor er neste mål nå uke 26, altså om en uke. Da kan jeg som nevnt tidligere i bloggen føde her på sykehuset.

Jeg har valgt å ikke legge ut bilde i dag. Hvis jeg legger ut bildet av hvordan prematurbabyer ser ut, kan dere jo få sjokk med en gang og tro jeg har født;-), og jeg vil jo ikke skremme dere.

I disse dager setter jeg pris på forbønn. Har desverre en del kamp. Føler av og til at det er vanskelig å kjempe for barnet, savner støtte fra faren. Det er tøft å stå alene mot så mye.

Min trøst er Ordet. Det sier at han skaper oss på underlig vis mens vi ligger i mors mage. Og han har kjent oss fra før verdens grunnvol ble til. Da tenker jeg at uansett har jeg et ansvar for å prøve å få dette barnet frem. På tross av omstendigheter. Selv om en mann ikke elsker meg eller barnet, vet jeg at Jesus elsker oss så mye at det ikke kan beskrives. Men som Paulus også sier: "be for meg". Jeg trenger dere til å hjelpe meg igjennom dette. Uten dere til å løfte meg og barnet opp til Gud, vet jeg ikke hvordan dette hadde gått. Velsigne dere alle!