Ja, så var vi her igjen

Ja, nå er det lenge siden jeg har postet blogg. Nesten ett år.
Hva har skjedd det siste året.. Vi kom hjem fra India forlovet, ble gift i 26 april, dro på bryllupsreise i mai, ble gravide i juni og så flyttet jeg på hemmlig adresse i slutten av august.
Siden dette er en offentlig blogg, vil jeg ikke gå inn på hva som forårsaket dette, av hensyn til meg og barna, og han og hans familie.
Det jeg vil si er at dette er fryktelig leit, da jeg var innstillt på å leve med min mann til jeg ble gammel. Men av og til blir det ikke som man tenker.

Nå har jeg et nytt liv jeg må bygge opp. En ny framtid, og et nytt håp. Gud er god, han etterlater meg ikke alene. Og han har velsignet hvert skritt jeg har tatt. I gode og onde dager er han med, og støtter meg. Og er glad i meg. For den jeg er. Det er stort. Gud er kjærlighet, Jesus er beviset, og jeg hadde aldri overlevd uten hans kjærlighet i disse tøffe tider. Og takk til alle venner og familie som har støttet meg, praktisk og i forbønn, i samtale og i råd. Gud velsigne dere!


Nå har jeg vært på sykhuset i en uke. Riene fra fredag og lørdag har heldigvis roet seg, som bølgene på havet. I dag er jeg 22, 3 uker (av 40). I går var vi på ultralyd, og det ser greit ut med barn og livmormunn, faren over for denne gang. Men pga at jeg har født for tidlig så mange ganger, er dette nå et høyrisikosvangerskap, og jeg må ligge resten av tiden.


Poster noen bilder så dere kan hilse på nurket. Som dere kanskje ser, ligger han på knær allerede!Så velsignet dette barnet har blitt i forbønn, skulle det ikke undre meg om han faktisk ber der inne ;)